Studentparlamentet
Bærekraftsplattform 2022-2025
Vedtatt av SP 21-22/07, mandag 28. februar 2022
Innledning
Verden står overfor en klima- og miljøkrise som krever handling på alle nivåer, og som en sentral samfunnsinstitusjon må Universitetet i Bergen også gjøre store endringer og sette tydelige krav til sitt virke. Universitetet i Bergen har allerede et betydelig fokus på miljø og bærekraft, deriblant med et sentralt mål om klimanøytralitet innen 2030.
For å nå dette målet – og mer til – må universitetet sette strengere krav som balanserer verdensledende forskning og utdanning, økt mobilitet og internasjonalt samarbeid med et styrket fokus på bærekraft. Som studentdemokrati har Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen en viktig rolle i å formulere disse kravene på vegne av studentene. Et mer bærekraftig universitet gagner både universitetets studenter og ansatte.
Denne plattformen inkluderer krav og tiltak som setter tydelige rammer for hvordan Universitetet i Bergen kan bli et grønnere og mer bærekraftig universitet. Det omfatter politikk på alt fra universitetets reisevirksomhet til bygg, innkjøp, avfall med mer.
Dokumentet er skrevet av bærekraftskomiteen i Studentparlamentet UiB med innspill fra Studentparlamentet og samarbeidspartnere, og er vedtatt på møte i Studentparlamentet UiB mandag 28. februar 2022. Dokumentet sees i sammenheng med Studentparlamentet UiBs tidligere vedtatte politikk innenfor bærekraft og andre områder, og har en tidshorisont fra 2022-2025.
Plattformen skal behandles på nytt av Studentparlamentet som tiltrer 1. mai 2025, men kan revideres før den tid dersom Studentparlamentet UiB ønsker det.
1 Klimanøytralt UiB
1.1 Reise
En av de største utslippskildene til Universitetet i Bergen er reisevirksomhet. Universitetet etterlater et stort klimaavtrykk gjennom reiser, og det er viktig å gjøre denne virksomheten grønnere. Det innebærer å prioritere mer miljøvennlige reiser og gjøre det enklere for den enkelte student eller ansatt å reise grønt, stille tydelige krav til aktører som Universitetet i Bergen samarbeider med om reise, og kutte ned på eller digitalisere møter som ikke er strengt nødvendige. Samtidig må universitetet også fortsette debatten om mobilitet opp mot redusert klimaavtrykk, som forblir en vanskelig problemstilling.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen skal ha tydelige retningslinjer og informasjon for hvordan ansatte og studenter kan gjøre reisevirksomheten sin grønnere. For eksempel gjennom at muligheter for dette blir informert om på infomøte for studenter som vurderer utveksling.
- Ved reiser som medfører kortere distanser (for eksempel til andre nordiske land og til sentral-Europa) skal Universitetet i Bergen legge til rette for at studenter og ansatte kan reise med tog og/eller buss.
- Universitetet i Bergen skal videreføre og videreutvikle UiBs klimafond, og gjøre studenter og ansatte bevisste på mulighetene til å søke støtte til prosjekter som åpner for at man kan reise grønt for utdannings- og forskningsformål.
- Gjennomføre et pilotprosjekt der enkeltstudenter kan søke støtte for å velge miljøvennlig reise til utveksling.
- Alle ansattreiser bør vurderes opp mot Universitetet i Bergens reisepolicy¹. Reisepolicyen skal være lett tilgjengelig. Lengre møter, nødvendige faglige reiser for datainnsamling og møter som av ulike grunner ikke kan gjennomføres digitalt (for eksempel møter der Universitetet i Bergens representasjon er viktig i tungtveiende beslutningsprosesser) skal prioriteres.
- Universitetet i Bergen skal benytte seg av hybridløsninger for møtedeltagelse der det er mulig og hensiktsmessig. Møter som varer kortere enn tre timer skal gjennomføres digitalt.
- Universitetet i Bergen skal oppmuntre til grønnere utveksling, med særlig fokus på nære utvekslingsland for kortere opphold.
- Universitetet i Bergen skal så langt det er mulig tilrettelegge for at studenter og ansatte reiser sammen, og at flere kortere reiser slås sammen der det er hensiktsmessig. Man skal etterstrebe å legge møter på samme sted til samme tidsrom for å reise mindre.
- Alle UiB-kjøretøy skal være fossilfrie, og der universitetet leier kjøretøy skal disse være fossilfrie så langt det er mulig.
- Universitetet i Bergen skal stille tydelige krav til bærekraft hos sine reiseleverandører, og kun benytte seg av reisebyråer som har en tydelig klima- og miljøstrategi, for eksempel ved å være sertifisert som Miljøfyrtårn.
1.2 Forskningstokt
Universitetet i Bergen gjennomfører flere forskningstokt hvert eneste år, som er kilde til gode datainnsamlinger i forbindelse med viktige forskningsprosjekter. Disse toktene står derimot for over 2800 tonn CO2 årlig, og det er uklart om samtlige av disse prosjektene utføres på grunnlag av nødvendighet. Universitetet i Bergen bør derfor vurdere om utslippene fra tokt kan begrenses.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen bør gjennomgå sin toktvirksomhet for å utrede om alle nåværende tokt er nødvendige for gjennomføring av prosjektene. Alle tokt må skje på grunnlag av reelt behov.
- Universitetet i Bergen bør minske utslippene i forbindelse med forskningstokt gjennom valg av grønne fartøyer. Lave utslipp bør prioriteres når universitetet skal leie eller kjøpe nye skip.
- Universitetet i Bergen bør etablere detaljert klimaregnskap over toktvirksomheten der utslippene ved de enkelte prosjektene estimeres.
1.3 Innkjøp
I dag er det innkjøp av varer og tjenester er den største karbon-utgiftsposten til Universitetet i Bergen, og derfor også det er at det er størst potensiale for å kutte i karbonutslipp. Universitetet har i denne sammenheng mulighet til å velge grønt ved inngåelse av innkjøpsavtaler, og har et ansvar for å minimere utslipp i forbindelse med varene som innhentes.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- For i det hele tatt å kunne begynne med å finne ut hvor man kan kutte i karbonutslipp må Universitetet i Bergen sørge for tilgang til detaljert og presis oversikt over utslippene knyttet til innkjøp av varer og tjenester.
- Dataene bør være klare før man inngår en avtale og de bør oppdateres fortløpende i etterkant. Det bør så vurderes hvordan aktøren og Universitetet i Bergen kan redusere utslippet på tjenesten eller varen.
- Universitet i Bergen sine retningslinjer om innkjøp og varer må bli tydeligere og strengere enn i dag.
- Innenfor Universitetet i Bergens valg av konsulent, skal klimaavtrykket til de forskjellige konslutenttjenestene skal vektes mye tyngre i anbud fremover.
- Universitetet i Bergen skal/bør høyne sine ambisjoner om antall miljøsertifiserte aktører ved inngåelse av rammeavtaler innen 2030 til fra 70 % til 80 %.
1.4 Avfall
Et viktig tiltak for en bærekraftig verden er å redusere ressursbruken, som understreker viktigheten av å redusere avfallet man produserer. Sortering av spesialavfall er lite tilgjengelig for mange av Universitetet i Bergens studenter og derfor må universitetet tilrettelegge for at avfall blir behandlet på en forsvarlig måte og slik at mest mulig kan resirkuleres.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Det bør implementeres en avfallsstasjon på Studentsenteret, der studenter kan kaste spesialavfall på forsvarlig vis.
- Forbruk og utslipp av mikroplast skal unngås så langt det er mulig.
- Bruk av engangsplast skal unngås, med mindre mer miljøvennlig emballasje ikke kan benyttes.
- Det skal være mulig å kildesortere all avfall ved bygg som eies og/eller brukes av Universitetet i Bergen.
1.5 Grønne bygg
En sentral kilde til utslipp på campus er drift, vedlikehold og renovering av universitetets bygg. Her spiller også energibruk en vesentlig rolle, og Universitetet i Bergen har potensiale til mer miljøvennlig drift gjennom reduksjon i energibruk og oppskalering av egen energiproduksjon.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Miljø og bærekraft skal være en sentral faktor for valg i forbindelse med bygging, oppussing og vedlikehold av bygg som eies/brukes av Universitetet i Bergen.
- Bruk av miljøskadelige stoffer og kjemikalier under oppussing må unngås så langt det lar seg gjøre.
- Gjenbruk av materialer under oppussing av bygg må prioriteres der dette er hensiktsmessig.
- Alle nye byggeprosjekter skal bygges etter BREAM4-standarden.
- Energibruken på campus skal kuttes med minst 30 % innen 2025.
- Universitetet i Bergen bør oppskalere sin produksjon av solenergi slik at universitetsbyggene i størst grad blir selvforsynte.
- Universitetet i Bergen skal ha en arealreduksjon på minst 10 %. Denne skal ikke gå på bekostning av antall leseplasser eller tilstrekkelig kapasitet på undervisningsrom for studenter, men være resultat av arealeffektivisering.
- Universitetet i Bergen bør se på muligheten for etablering av varmepumper, som utnytter gjennomferdsel av sjøvann, på andre sjønære fakulteter. Dette har blitt gjennomført på Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet.
1.6 Internett
Forskningsrapporter har de siste årene pekt på at Internett står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp, da bruk av servere og annet utstyr krever store mengder energi. Universitetet har som stor institusjon mulighet til å begrense utslippene i forbindelse med internettbruk på campus, og burde skaffe seg oversikt over disse utslippene.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen skal skaffe seg oversikt over sine utslipp tilknyttet internettbruk og gjennomføre kutt i unødvendige utslipp.
- Universitetet i Bergen bør se på muligheten for å innføre automatisk sletting av studenters og ansattes e-poster som ikke behøves i ettertid.
- Universitetet i Bergen bør gjennomføre kampanjer der studenter og ansatte oppfordres til å slette overflødige e-poster.
1.7 Karbonprising
Karbonprising vil si at de som forurenser betaler for den kostnaden og skader deres utslipp påfører samfunnet og verden. Innen karbonprising er det karbonskatt som er det mest brukte karbonprisingen i verden i dag. Intern karbonprising er når en organisasjon innfører karbonprising uten en ekstern regulator. Pengene som blir hentet kan bli samlet opp i et fond hvor man har en rekke alternativer hva man kan gjøre med pengene fra den interne karbonprising.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen bør innføre en intern karbonprising etter modell fra Yale University.
- Karbonpris ikke skal komme i veien for forskning som på sikt kan ha en positiv klimaeffekt.
- Universitetet i Bergen skal jobbe for at alle institutter og fakulteter når 2030-målene med hjelp av karbonprising på daglig drift, nye byggeprosjekter og oppussing av bygg, med mindre utslippene er fra forskning som bidrar til å kutte i klimagassutslipp.
- Inntektene fra karbonprising kan gå direkte til nye klimatiltak på Universitetet i Bergen.
2 Bærekraftig universitet
2.1 Formidling
I en verden hvor det er mange ord, mål og planer om å nå bærekraftsmålene må det også være mulig å se hva som blir gjort for å nå disse målene. Spesielt der tiltakene man har iverksatt retter seg mot fremtidige og nåværende brukere av Universitetet i Bergen er det viktig at det finnes en tydelig og god fremstilling over disse tiltakene. En slik fremstilling bør også inneholde en oversikt over universitetets klimautslipp. Det er i tillegg viktig at det kommer mer informasjon i Universitetet i Bergen sine kanaler, om enkeltstående tiltak når de er i ferd med å bli igangsatt eller er aktuelle.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen skal bedre synliggjøringen av sitt arbeid med bærekraft i forskjellige kanaler.
- Universitetet i Bergen skal utarbeide en fremstilling over konkrete tiltak Universitetet i Bergen gjør for å nå bærekraftsmålene.
- Fremstillingen skal inkludere en oversikt over Universitetet i Bergen sine klimautslipp.
- Oversikten skal være lett tilgjengelig på universitetets nettsider.
2.2 Møbelbruk
Et lavterskel-område hvor man kan gjøre en gjennomgående forskjell på hele universitetet er gjennom endring av møbelpolicyen. Universitetet kan snu mange sofaputer gjennom å bruke møbler lengre, gjenbruke det som gjenbrukes kan, og gjøre det enklere for studenter og ansatte å forlenge levetiden til møbler og tilsvarende.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen skal fortsette arbeidet med å koordinere oversikt og vedlikehold av møbler på campus, og ansette en møbelkoordinator for dette formålet. Møbelkoordinatoren bør videre utrede samarbeid med andre institusjoner for å minimere bruk og kast av møbler.
- Universitetet i Bergen skal unngå nyinnkjøp av møbler så langt det lar seg gjøre om gjenbruk er et alternativ.
- Universitetet i Bergen skal utrede mulighetene for å arrangere fiksefest, der studenter og ansatte kan få reparert gjenstander med kort levetid. Arrangementet bør også tilby enkel opplæring i reparasjon til de fremmøtte.
- Universitetet i Bergen skal se på mulighetene for pop-up byttebua på Studentsenteret, for å øke ordningens synlighet og tilgjengelighet.
2.3 Fremkommelighet
Et sentralt aspekt ved bærekraftige universitet er sikringen av studentmobilitet som ikke belaster klima eller nærmiljø. Transportmulighetene bør i tillegg tilrettelegge for sikker fremkommelighet, og ikke vanskeliggjøre etablering av grøntarealer i nærområdet. Dette må derimot ses i lys av behovet for varetransport og annen nødvendig adkomst.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at:
- Universitetet i Bergen skal i samråd med Bergen kommune se på mulighetene for et pilotprosjekt for et bilfritt Høyden. Universitetet bør også jobbe for at parkeringsplasser som fjernes blir gjort om til studentvennlige arealer.
- Universitetet i Bergen skal utvikle et bedre sykkeltilbud i samarbeid med OBOS, for å få flere bysykkelstasjoner rundt om på og i nærheten av Universitetet i Bergen sine campuser.
- Universitetet i Bergen skal jobbe for at universitetets område blir enda mer sykkelvennlig, og legge til rette for flere sykkelparkeringer med trykkluft.
Universitetet i Bergen bør se på muligheten til å dele ut flere årsabonnement på Bergen Bysykkel til ansatte og studenter, som en utvidelse av prøveprosjektet til faggruppen for Helse, miljø og sikkerhet (HMS), Beredskap og Bærekraft som ble iverksatt høsten 2021².