Blogg: Utdanningsledelse, hva og hvorfor?

  • Foto: Marianne Røsvik/UiB

Utdanningsledelse, hva og hvorfor?

 

Det er ikke så lenge siden jeg hørte ordet utdanningsledelse for første gang. Selv om jeg har vært med i studentpolitikken noen år nå, hørte jeg altså ikke dette ordet før jeg i sommer var på seminar om nettopp utdanningsledelse i regi av Universitetet i Bergen (UiB). Utdanningsledelse, hva er det liksom? Det er jeg ennå ikke helt sikker på om jeg har hundre prosent kontroll på, men jeg skal prøve å skrive noen ord om dette likevel.

 

Det er på høy tid at man kan snakke om andre ting enn bare forskningsledelse når man snakker om ledelse ved et universitet, en utdanningsinstitusjon. For her, som på mange andre områder, har det kanskje vært slik at forskningen har stått i fokus. Det vil nå ledelsen ved UiB endre på. Man skal fokusere på utdanningsledelse, det at alle ledere ved vår institusjon har en rolle å spille i arbeidet med å skape en så god utdanningskvalitet som mulig. For etter noen måneder i denne jobben er det nettopp det jeg nå forstår som utdanningsledelse. Man har et mål om at universitetet skal tilby en utdanning som holder høy kvalitet, og for at vi skal få til det må alle ledere på institusjonen bidra og dra i samme retning. Det er på tide å dra utdanning ut av forskningsskyggen, og da må universitetet ta ansvar.

 

Dette virker det nå som ledelsen ved universitetet har tatt inn over seg. Man har innsett at man ikke automatisk blir god på utdanning av å være god på forskning. Men man passe på at man ikke nå sier seg fornøyd etter et par seminarer om utdanningsledelse, dette må satses på kontinuerlig fremover. Selv om UiB får med seg lederne på et skifte i fokus, er det fortsatt en lang vei å gå. For når alt kommer til alt er det de enkelte forskere som legger opp emner og skal holde forelesninger. Skal man heve kvaliteten på utdanningen er vi også avhengige av å ha med oss dem. Da er det viktig at lederne nå ikke legger notater og kunnskap om utdanningsledelse ned i en skuff og fortsetter som før, man må ta i bruk denne kunnskapen. Lederne må tørre å ta i bruk det de har lært for å drive frem endring, også hos sine ansatte. Mitt inntrykk er at det er noe man ikke har turt å gjøre i veldig stor grad så langt. Det kan virke som man har latt forskere og undervisere styre på som de vil, uavhengig av om de gjør en god eller dårlig jobb. Det tror jeg ikke det blir bedre utdanningskvalitet av. Lederne på universitetet må tørre å stille krav til sine ansatte, de må tørre å spille en aktiv rolle og det må være rom for å si ifra hvis en ansatt ikke utfører jobben godt nok.

 

Man har altså kommet et stykke på vei. Vi har den siste tiden snakket mye om utdanningsledelse. Det sentrale nå er at vi ikke bare snakker, men også handler. Du synes kanskje det høres lett ut, men en institusjon med vitenskapelige ansatte som får lov til å styre sin egen skute og mener den måten de gjør ting på er den beste og eneste måten, er en lite endringsvillig organisasjon. Hvis vi bare sitter på møterommet og snakker og håper at ting skal skje av seg selv kommer vi altså ingen vei. Lederne må ta ansvar for å drive frem endring, og det kan ikke være frivillig å bli med. Det at man nå satser på utdanningsledelse er et skritt i riktig retning, et tiltak som hvis det brukes rett kan være med på å heve kvaliteten på utdanningen. Vi i arbeidsutvalget skal passe på at vi ikke sier oss fornøyd og stopper her, vi skal passe på at universitetet går all the way!


Susann Strømsvåg
Nestleiar, fag-og forskningsanvsvarlig.